our noses have begun to rust

Det er helt vilt hvor fort tiden går. Ikke når du venter på at den skal gå, men når du ser tilbake på ting. Jeg skulle egentlig på jobb i dag ganske lenge, men fikk en telefon og fikk beskjed om at jeg bare behøvdes i en time mellom halv ni og halv ti i kveld. Da fikk jeg panikk, og ble desperat etter å ha noe å gjøre. Jeg og Ingrid i klassen forsøkte derfor desperat å arrangere en kveld på et utested i byen sammen, men det gikk ikke akkurat. Jeg føler at jeg lever et temmelig innholdsløst liv for tiden. Jeg har et en god samling knallgode venner som alltid er der, men jeg har kanskje gjort for lite for å holde på de gode "bekjente". Det kan sikkert ha noe å gjøre med at alle er travle for tiden. Det er tross alt innspurten på siste skoleår på videregående. Jeg har på den andre siden ingen rett til å klage, ettersom jeg ikke akkurat jobber ræva av meg for å holde kontakt eller tar initiativ til noe som helst. Jeg håper det tar seg opp snart. Nå er russetida rett rundt hjørnet, og så kommer sommerferien, før jeg drar avgårde på folkehøgskole. Der vil jeg nok få både nye impulser og venner så det holder.

Jo, tilbake til det med tiden. Jeg lette etter noe så spennende som når jeg spilte av en spesifikk sang for første gang. Dette førte meg til MySpace-kommentarene mine. MySpace har jeg ikke brukt på evigheter, og er derfor så godt som blitt en oppbevaringsplass for ting som de var før. Nå tror du vel kanskje jeg skal komme med en lang tirade om hvor mye bedre ting var før, men det er ikke det jeg skal. Det er klart jeg savner visse ting, men jeg har det bedre nå. Jeg brukte MySpace fast mellom 2005 og 2007 vil jeg si, altså da jeg var 15-17 som nettopp er den perioden man virkelig finner ut av seg selv, roter og eksperimenterer (lukk kofferten), og knytter masse nye bånd. Jeg begynte i alle fall å skumme igjennom fra begynnelsen, og så utviklingen fra usikker og innelukka metalgutt til den jeg så godt som er i dag. Alt var der. Nye venner og de første forelskelsene, ting jeg hadde glemt. Ting jeg ikke har tenkt på på hundre år. Det virker som så utrolig kort tid siden, samtidig som det virkelig kjennes at mye tid har gått, og at jeg har både vokst og utvikla meg. Noe som i grunn er betryggende, selv om jeg jeg nå og da ønska meg tilbake til den tiden, der jeg satt og leste side opp og side ned meg gamle minner (klisjé, ja jeg vet, skyt meg).

Ok, dette var ikke mye hemmelig eller noe, men det var sinnsykt godt å få det ut.

Og hurra, her har jeg laga en kollasj. C'est moi fra 2005 til nå: