i'll be the garden, you'll be the snake

Jeg har fått mange spørsmål fra bloggens iherdige fanskare et spørsmål om hva bloggnavnet betyr. Det er rett og slett en tittelen på en sang fra Ingrid Olavas album Juliet's Wishes som heter, ja nettopp, George, Fred and Me. Spill av under hvis du vil høre.



Jeg synes norsk musikk generelt har en tendens til å bli veldig opphauset både i Norge og i utlandet. Opphauset kun fordi det er norsk, og jeg tror det overrasket folk at det går an å lage ålreit musikk her også. Jeg mener derfor at mange får litt i overkant mye skryt. Jeg har en forkjærlighet for kvinner med gitar og/eller piano/keyboard/synth. Her har Norge hatt en liten eksplosjon de siste årene. Singer/songwriter-tradisjonen i Norge begynte vel så smått med Unni Wilhelmsen midt på nittitallet. Jeg var hardcore Unni-fan når jeg var 15-16, og hun vil alltid ha en pitteliten plass i hjertet mitt. Så for et par år siden, begynte de å dukke opp over alt. En kan nevne i fleng; Marit Larsen, Susanne Sundfør, Rockettothesky, Elvira Nikolaisen, Christel Alsos, Silje Nes, Hanne Hukkelberg, Marte Wulff, Karen Jo Fields osv. Noen er bra, noen er ålreite, mens andre finner jeg temmelig håpløse. Jeg vet jeg kanskje gjør meg upopulær når jeg går ut imot type Susanne Sundfør, Rockettothesky og ikke minst Ida Maria, men tingen er at det fins så mange andre som gjør det samme så mye bedre. Ålret... Dette skulle ikke være en "jeg er sur og bitter-post". Det eneste jeg egentlig vil frem til er at jeg ikke tenker sånn om Ingrid Olava. Der mener jeg vi har noe unikt. Greit nok, det er tusen damer der ute som spiller piano og utleverer seg selv, men ingen gjør det akkurat som henne. Nei, om dere ikke har hørt flere Ingrid Olava-låter enn de som ble spilt på P3, gjør det nå. Du kommer ikke til å angre.



Jeg og Eli har bestemt oss for å gå til anskaffelse av to stykk fisk når vi begynner på folkehøgskole til høsten. De skal hete Brynjulf og Verner, oppkalt etter hvilke navn som har navnedag på henholdsvis oppmøtedagen og første skoledag. Nå gjelder det bare å finne fisker som digger å være greit alene i en bolle, som lever i sånn ca. akkurat ti måneder og som ikke trenger mye stell eller dilldall. Jeg ønsker oss lykke til med det.

Jeg bytter emne igjen: Madonna falt av en hest i morges, og ble sendt på sykehus. Er det da litt slemt at jeg tenkte "Faen heller om hun avlyser konserten!" før jeg tenkte "Åhærregud, går det bra med henne?!" (jeg tenkte jo det óg... etterpå). Det årna seg visst, og hun kom unna med blåmerker og "mindre skader". Bedre enn sist i allfall, da både kragebein, ribben og en hånd knakk. Hold deg unna hester før 28. juli, okei? Jeg drømte forøvrig i natt at jeg var med eller var leder i en Madonnakult og løp rundt og ropte "MAKE WAY FOR THE QUEEN!!". Jeg ler, men liker det litt.

Jeg liker forøvrig å se for meg at ulykka så sånn ut: