Nå er jeg frisk, i allfall så frisk som jeg kan bli. Bortsett ifra at jeg har blitt forkjøla, men det telles ikke som å være syk, når man har vært spysyk lenge. Nå er jeg rastløs, og vurderer egentlig å dra til byen bare for å komme meg litt ut. Jeg skulle i grunn komme litt i kontakt med omverdenen i går kveld, men ditt og datt gjorde at det passet bedre i kveld. Det er jo vel og bra, men det er jo så lenge til i kveld!
Det var når jeg gikk til butikken i går at jeg innså at jeg hadde vært borte og utenfor lenge. Tre dager uten å kjenne friskluft er skumle greier. Man venner seg på det, og merker først hvordan man har savnet det idet man kommer ut igjen. Det var veldig godt. Også har det jo blitt så varmt!
The L Word. Jeg spør meg selv, nesten daglig, hvorfor jeg ser på det. En 40 minutter lang episode består jo sånn ca. av 20 minutter pinlig lange og liksomsexy sexscener. Det er nesten ikke en overdrivelse engang. Selv om jeg, kanskje hvert femte minutt, gremmes over dårlige sjekkereplikker, forferdelige hook-ups eller ekle karaketer får jeg ikke nok av det. Hadde det ikke vært for Alice og Shane, hadde jeg nok hoppa av for lenge siden. De holder det nokså friskt. Uten dem hadde det vært ei stor orasnje, klissete gugge.
Forresten: sjekk ut Grooveshark. Finner du det ikke på Spotify, finner du det
i can see your halo halo halo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar