moon river

Jeg hater, hater, hater å spy. Enda værre er det å spy offentlig. På elleve timer spydde jeg åtte ganger i går kveld, i natt og i morges. Jeg begynte såvidt å kjenne meg rar i magen på jobb, så jeg dro. Det gjorde jeg jammen rett i, for idet jeg setter meg ned for å trekke litt luft kommer det. Utover mine yndlingstøysko, selvfølgelig. Jeg følte meg bra igjen. Sånn er det jo etter man har kasta opp. Jeg fant en søledam og fikk vekk det verste spyet fra skoene, og kom meg på bussen hjem. Halvveis måtte jeg gå av å spy igjen. Jeg tok taxi hjem derfra, og fyttigrisen så flaut det er å sitte å stanke spy. Uansett, nok detaljer nå, jeg har hatt en ganske jævlig natt (jeg drømte i tillegg at hele The L Word foregikk på døvespråk) og morgen. I dag har jeg levd på Cola og luft. Jeg har prøvd meg på å spise både banan on tomatsuppe, men ikke mye gikk ned, men nå spiser jeg! Jeg spiser brød FFS! Det må være et tegn på at ting begynner å se bedre ut. Jeg har en mistanke om at jeg ble smitta av omgangssjuken da jeg besøkte slekt på Levanger hvor samtlige nettopp var ferdig med det. Det var risikabelt, men jeg vil allikevel si det var verd det, for jeg har verdens nydeligste søskenbarn. Og jeg er hans vitne. Som er det samme som fadder. Bare borgelig. Ikke kristelig. Skoene er forøvrig også ferdigvaska nå. Greit i grunn, de trengte det.


I forrige uke var klassen på kunstutstilling, og jeg tar meg friheten til å påstå at dette ikke er kunst: