veni vidi vici

I forrige uke fikk jeg vite at jeg har stått for jobbens eneste "suveren service"-rapport på mange måneder. Dette har ført til et gavekort på en online filmbutikk, en blomsterbukett, en 'employee of the month' button jeg må ha på ved navneskiltet og et enda bedre forhold til sjefen. Samtidig som alt dette er stas og gøy, føler meg mer press. Noe som ikke er så veldig digg. Hvordan inntrykk gir det til en kunde hvis 'employee of the month' føkker opp en handel? Nuvel, så langt er jeg bare glad og fornøyd. Kassa stemte til og med et hundre prosent. Hilsen employee of the month.

Jeg har de siste ukene sett Friends så ofte jeg har hatt muligheten. Jeg begynte fra begynnelsen, og innså at det var utallige episoder fra både første og andre sesong jeg aldri hadde sett før. Jeg ble glad. Ellers har jeg store planer om å banke meg gjennom det jeg har igjen av The L Word, få sett andre sesong av Dexter, se ferdig andre sesong av Skins og samtidig holde tritt med 30 Rock og The United States of Tara. For mye TV, for lite tid.

Jeg elsker dem, og vil være med.
I midten. Mellom Monica og Chandler.